fredag 7. oktober 2011

JA!

Ja er ordet. Jeg har nemlig for første gang i min historie laget fårikål. Jeg. Fårikål! Et poeng til meg, og tusen nye lyspunkter på stjernehimmelen. Kjerringemnet i meg åpenbarer seg og stortrives. JA! 
Nå mangler bare alt annet utenom fårikål. Joda, jeg kan støvsuge og ja, jeg har slengt med moppen en del, men det stopper der i hybelkaninene. Det er forøvrig bra at jeg har lært meg til å utføre huslige gjøremål nå som støvdottene i de norske hjem er fylt av tungmetaller og har blitt kreftfremkallende. Det må da ærlig talt ha noe med hvilke aktiviteter man bedriver hjemme på stuegølvet, vel?? 
Anyways, ble fårikålen superduper. Jeg speiler meg i glansen av vellingen som er igjen av middagen. 
Den sto riktignok kanskje ikke helt opp til mors hjemmelagde, men den sto definitivt opp til mine egne forventinger, og mer kan man sant og si ikke forvente av seg selv!

Det er to ting som er verdt å ha på jorda akkurat idag, og det er husmødre og en støvdott til hund.





2 kommentarer:

  1. Vellingen er best. Den fine smaken av pepper, og og den visuelle nytelsen av brystsvømmende mandelpotetbiter som minner om markduppen i Grønnsjyn. Forøvrig synes jeg at sau er best egnet som ulvemat.

    SvarSlett
  2. De har de blitt som fårrykt, kvinne ! Fårferdelig stolt av deg. Ble sausen god? Jeg er lam og stum i beundring.

    SvarSlett