O.N.E

Jeg leser aldri poesi. Jeg synes det stort sett blir for storslått til å fordøye så mange og kanskje, er du heldig, fine ord på en gang. Dessuten føler jeg at mange diktere ofte gjør et dårlig forsøk på å få folk til å bli tårevåte, og få en "ut-av-verden-og-inn-i-evigheten-følelse". Det bit itte på meg.

MEN, og det men'et er fryktelig stort. Det finnes en mann. En skribent. En poet. Et litterært geni. Mannen bærer navnet; Jarl André Bjerke. Det er helt spesielt hvor BRA en mann kan være, Gud i London. Om all annen poesi i verden flakker av meg som regn på rustningen min, trekker verkene hans tvers igjennom. 

Kjære André, du er mannen i mitt liv. Og nå spiller tydeligvis ikke hårløshet og skrukker noen rolle lenger.